Det er ikke lenger tilgangen til KI som skiller virksomheter. Det er evnen til å bruke den. Derfor kan det neste store skillet i arbeidslivet handle mer om kompetanse enn teknologi.
På Arendalsuka stiller vi derfor spørsmålet: Er KI fremtidens arbeidsliv – eller starten på et nytt kompetanseskille?
Vivictas nordiske KI-undersøkelse viser at 56 prosent av virksomhetene allerede opplever målbar effekt i form av økt produktivitet. Like mange planlegger å øke investeringene i KI det neste året, og 80 prosent ser for seg å ta i bruk agentisk KI innen tolv måneder.
Optimismen er med andre ord høy.
Samtidig viser undersøkelsen et interessant paradoks: Mens mange opplever gevinster, er de fleste virksomhetene fortsatt tidlig i modenhetsreisen.
Hele 56 prosent plasserer seg på de to laveste nivåene for KI-modenhet, mens bare 14 prosent beskriver seg som strategisk modne eller "KI-native".
Mange ser altså verdien av KI, men mangler fortsatt forutsetningene som skal til for å hente ut de største gevinstene.
– Vi ser at mange virksomheter har kommet langt i å teste KI, men betydelig kortere i å endre måten de jobber på. Den virkelige verdien kommer først når teknologien blir en integrert del av arbeidsprosesser, beslutninger og kompetanseutvikling, sier Jarle Holtet-Lid, leder for offentlig sektor i Vivicta Norge.
Undersøkelsen peker særlig på tre barrierer for økt KI-modenhet: datakvalitet og datatilgang, manglende kompetanse samt utfordringer knyttet til compliance, etikk og styring.
Fellesnevneren er at dette først og fremst er organisatoriske utfordringer.
De handler om ledelse, prioriteringer og evnen til å gjennomføre endring. Hvem tar ansvar for kompetanseutvikling? Hvem setter retning for KI-arbeidet? Hvordan sikrer virksomhetene ansvarlig bruk? Og hvordan sørger man for at teknologien ikke bare effektiviserer enkeltoppgaver, men skaper varig verdi?
Undersøkelsen viser samtidig at virksomhetene som lykkes best med KI, skiller seg tydelig ut. Blant virksomhetene som rapporterer størst målbar verdi, har 83 prosent en toppledelse som kommuniserer en tydelig KI-visjon. 81 prosent bruker KI bredt i virksomheten, og 46 prosent har etablert en klar KI-strategi.
– KI-modenhet handler i stor grad om evnen til å lede endring. De mest modne virksomhetene kobler teknologi, kompetanse, arbeidsprosesser og ansvar sammen. Det er da KI går fra å være et verktøy til å bli et konkurransefortrinn, sier Holtet-Lid.
Den største utfordringen fremover er ikke nødvendigvis selve teknologien. Den er at gevinster og muligheter kan bli ujevnt fordelt.
Noen ansatte får bedre beslutningsstøtte, økt produktivitet og nye utviklingsmuligheter. Andre risikerer å falle av fordi de mangler tilgang til kompetanse, opplæring eller relevante verktøy.
Da oppstår et nytt skille i arbeidslivet. Mellom dem som får mulighet til å bruke KI effektivt, og dem som ikke gjør det.
Skal KI bli et produktivitetsløft for Norge, må den derfor også bli et kompetanseløft.
Det er et lederansvar.
Teknologien alene skaper verken konkurransekraft eller verdiskaping. Gevinstene kommer først når virksomheter klarer å bygge kompetanse bredt, etablere gode styringsmekanismer og omsette teknologien til nye måter å arbeide på.
Derfor handler den viktigste KI-debatten ikke om algoritmer eller modeller. Den handler rett og slett om mennesker.
For Norge kan KI bli et betydelig konkurransefortrinn. Men bare dersom vi lykkes med å ta hele arbeidslivet med på reisen.
Møt Vivicta i DN-teltet på Arendalsuka
Jarle Holtet-Lid er leder for offentlig sektor i Vivicta Norge. Han har lang erfaring med organisasjonsutvikling, kundeutvikling og digitalisering i offentlig sektor og har også tidligere 13 års operativ ledererfaring fra Forsvaret.