Cybersikkerhet fraværende i valgkampen: – Politikerne må ta langt større ansvar

Cyberangrepene øker i omfang og kompleksitet, men cybersikkerhet glimrer med sitt fravær i den politiske debatten. Eksperter krever handling før krisen rammer.

Jarle Holtet-Lid / august 18, 2025

Cyberkriminalitet har store globale økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Med kunstig intelligens som verktøy og 3,4 milliarder daglige spam-eposter, vokser trusselbildet raskt.

Cyberkriminalitet har store globale økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser. Med kunstig intelligens som verktøy og 3,4 milliarder daglige spam-eposter, vokser trusselbildet raskt.

Under Arendalsuka møttes eksperter fra helse, finans og sikkerhet for å diskutere: Er Norge rustet for framtidens cybertrusler?

– Da jeg startet som hacker, måtte jeg ta bussen til Blindern for å finne ei bok om det. Nå er alt du trenger et YouTube-søk unna, sa partner i Etisk Hacker AS, Marius Jordet.

Det var Vivicta som inviterte til debatt. Foruten Jordet besto panelet av eksperter fra ulike sektorer:

Bjørn J. Villa, teknologidirektør i Helse Midt-Norge.

Bjarte Malmedal, fagdirektør digital sikkerhet, Næringslivets sikkerhetsråd.

Sigrun Hansen Bock, sikkerhetsekspert og avdelingsdirektør for bank og forsikring i Vivicta.

Samtalen ble ledet av Jarle Holtet-Lid, avdelingsdirektør for offentlig sektor i Vivicta Norge.

KI gjør det enklere for hackerne

KI og sikkerhet var temaer som gikk igjen under Arendalsuka 11.-15. august.

– Nasjonal sikkerhet står høyere på agendaen enn noen gang, og det gjelder i aller høyeste grad den digitale dimensjonen, sier Holtet-Lid.

arendalsuka-foto-tum-studio.webp
Vivicta arrangerte flere debatter under årets utgave av Arendalsuka. Foto: TUM Studio

 

Han peker på at cyberkriminalitet i dag er mer lukrativt enn de fleste lovlige næringer, og at angrep skjer hver eneste dag.

– Jeg vil gjerne begynne med en god nyhet. Situasjonen er faktisk mye bedre enn før. Vi har fått økt bevissthet i ledelsen, og vesentlig sterkere kapabiliteter, sier Villa.

Men truslene vokser i takt med kapasiteten til å avverge dem. Villa peker særlig på kunstig intelligens:

– KI skaper en enorm disrupsjon – spesielt på angriperens side. Den senker terskelen for hvem som kan gjøre skade. Når selv Sam Altman sier han kjenner på uro for neste generasjon KI-modeller, så må vi ta det på alvor.

A-lag og B-lag i norsk næringsliv

Malmedal i Næringslivets sikkerhetsråd trekker fram et annet aspekt: Ulik modenhet.

– Faren er at vi får et A-lag og et B-lag blant norske virksomheter. De store har ressurser, kompetanse og systemer – mens de små og mellomstore henger etter. De rammes både direkte og indirekte, gjennom verdikjedene til de store.

Det skaper sårbarhet på nasjonalt nivå, påpeker han:

– Dette kan ikke løses isolert. Vi må ha en samordnet innsats – på tvers av sektorer og nivåer.

Jordet har en fortid som hacker. Han jobber daglig med å simulere og forstå hvordan angrep skjer, og mener det er lettere for hackere å lykkes i dag enn før:

– Alt du behøver er lett tilgjengelig. Du trenger ikke teknisk kompetanse – du kan kjøpe deg tilgang til ransomware-løsninger og få både instruksjoner og betalt for å bruke dem.

 

Han forteller om en «Ransomware-as-a-Service»-økonomi som vokser:

– Du får tilgang, verktøy og støtte – nærmest som kundeservice. Alt som trengs er at noen trykker på en e-post. Resten går automatisk.

Når sikkerhet er løsrevet fra kjernevirksomheten

Hansen Bock ser utfordringene fra innsiden av norsk næringsliv og finanssektor.

– Cybersikkerhet håndteres ofte som en egen fagdisiplin, løsrevet fra strategiske beslutninger og kjerneprosesser. Det gjør det krevende å argumentere for sikkerhetsinvesteringer.

Hun advarer mot at sikkerhet blir noe man «får på plass» – i stedet for en kontinuerlig, integrert del av utvikling og drift:

– Løsningene man etablerer, kan være utdaterte før de er i bruk. Det er dyrt, og det oppfattes som lite verdiøkende – dette må vi endre.

Robust cybersikkerhet

Hansen Bock trekker fram fem byggesteiner for en robust cybersikkerhet:

  1. Teknisk forståelse: Alt fra servere og sky til integrasjoner og programvare.
  2. Sikkerhetskompetanse: Hvordan systematisk beskytte digitale flater.
  3. Regelverk og standarder: Internasjonalt anerkjente rammeverk som f.eks. ISO-standardene og EU-regelverk som GDPR.
  4. Evne til krisehåndtering: Tverrfaglig og effektiv når det smeller.
  5. Samarbeidsevne: Det viktigste, men mest underutviklede feltet.

Etterlyser politisk handlekraft

Samtidig som angrepene blir flere og mer avanserte, etterlyses handling på politisk nivå.

– Digital sikkerhet er fortsatt ikke på den politiske agendaen, til tross for at vi har hatt utrolig mange politiske utredninger, den første helt tilbake i 2000, sier Hansen Bock.

– Valgkampen pågår, men jeg vil bli overrasket hvis dette er et tema som når opp i dagens politiske debatt. Det finnes for få studieplasser innen cybersikkerhet, og vi har ikke konkrete mål for å bygge en norsk sikkerhetsnæring, fortsetter hun.

– Det er et paradoks at markedet i praksis må forme narrativet om hvordan vi sikrer samfunnet. Politikerne må ta langt større ansvar.

 

En annen utfordring er fragmentert regulering og sektorvise tilnærminger.

– Vi ser et lappeteppe av krav og føringer som ikke henger sammen. Det gir dobbeltarbeid, ineffektiv ressursbruk og – kanskje verst – uklart ansvar, advarer Malmedal.

Hva haster mest?

Så hva er det aller viktigste som må gjøres for å styrke norsk cybersikkerhet?

– Cybersikkerhet må forstås som et lederansvar. Vi trenger kollektivt forsvar, der vi deler trusselinformasjon og erfaringer. Myndighetene må også lette byrden for de små virksomhetene, sier Malmedal.

– Vi må styrke de samarbeidsarenaene vi allerede har, som Sikkerhetsfestivalen og Attack. Og vi må verdsette det private næringslivet, som bidrar sterkt til å løfte helheten, fortsetter Villa.

– Det er for lett å selge dårlige sikkerhetsprodukter i Norge. Sverige tilbyr gratis sårbarhetsanalyse til alle bedrifter. Det bør vi få her også. I tillegg må test og beredskap bli langt mer systematisk, poengterer Jordet.

– Samhandlingen mellom privat og offentlig sektor er fortsatt svak, og basert på udefinerte prinsipper. Bransjen må ta ansvar – men myndighetene må være en tydeligere medspiller, konkluderer Hansen Bock.

Mange har allerede tatt gode grep. Bevisstheten i ledelsen øker, kompetansen styrkes – og samarbeidet er bedre enn før.

Men KI gir de kriminelle nye verktøy, trusselbildet utvikler seg raskere enn beredskapen.

– Hvis det kommer en virkelig krise, tror jeg vi henger etter. Det er min ærlige vurdering, avslutter Jordet.

Last ned vår guidebok for cybersikkerhet

Jarle Holtet-Lid
Head of Public Sector, Vivicta

Jarle Holtet-Lid er leder for offentlig sektor i Vivicta Norge. Han har lang erfaring med organisasjonsutvikling, kundeutvikling og digitalisering i offentlig sektor og har også tidligere 13 års operativ ledererfaring fra Forsvaret.

Sigrun Hansen Bock
Leder for bank og forsikring, Norge

Sigrun Hansen Bock er leder for bank og forsikring i Vivicta Norge. Hun har et særlig fokus på hvordan teknologi, sikkerhet og nye regulatoriske krav påvirker finanssektoren, og hvordan virksomheter kan kombinere innovasjon med kontroll og digital motstandskraft.

SKREVET AV

Jarle Holtet-Lid

Head of Public Sector, Vivicta

Sigrun Hansen Bock

Leder for bank og forsikring, Norge

Del på LinkedIn Del på Facebook Share on Threads