AI har for alvor inntatt norske virksomheter, og forventningene til verdiskaping er høy. AI-adopsjon er ikke en teknologikonkurranse, men en lederutfordring og - et strategisk valg.
Stadig flere norske virksomheter har ambisjoner om å bruke kunstig intelligens (AI) til å effektivisere prosesser, ta bedre beslutninger og nå nye målgrupper. Målet er mer innovasjon, raskere verdiskaping og større gevinst.
Dette gjenspeiler den tiden vi er inne i nå, preget av rask global utvikling innen AI – særlig innen generativ AI. Siden OpenAI lanserte ChatGPT i november 2022, har utviklingen fortsatt bare blitt sett på som starten på en ny epoke.
Mange tror nå at agentisk AI vil skape eksponentiell vekst, og at vi er på vei inn i en ny fase av AI-innovasjon og adopsjon – innen nye domener som multimodalitet, resonneringsmodeller, agentbaserte arbeidsflyter og mer avanserte interaksjoner mellom mennesker og maskiner, både i autonome og tett integrerte relasjoner.
Til tross for dette forblir mange initiativer på idé- eller pilotstadiet.
– Hvis vi ikke får AI-prosjektene i produksjon, får vi heller ikke realisert gevinster som svarer investeringene, sier Wenche Karlstad, Head of AI Tietoevry Tech Services, soon to be Vivicta.
Hun peker på at årsaken sjelden er teknisk. Mange ledere er usikre på hvordan teknologien virker, hvordan den kan styres forsvarlig, og hvilke risikoer som faktisk er relevante.
Bekymringene knytter seg gjerne til personvern, datakvalitet, skjevhet i datagrunnlaget og - ikke minst - muligheten for feilbruk. Eksempler som deepfakes, feilaktig bruk av generativ AI og avanserte svindelforsøk viser at AI ikke bare er en teknologisk utfordring, men også en reell utfordring for virksomheter og i samfunnet.
Ledere må også selv sørge for å ha nødvendig kompetanse og kunnskap om AI. Dette ansvaret kan ikke legges til IT-avdelingen alene - heller ikke til juridisk avdeling. Det handler å etablere en praksis for ansvarlig bruk, adopsjon og utvikling av AI. Det må etableres ett miljø med trygg ramme rundt utvikling og testing, hvor prøving og feiling er akseptert - og dette må praktiseres på tvers av virksomhetens fagområder.
AI gir allerede betydelige gevinster innen helse, blant annet gjennom mer presis gjenkjenning av tidlige kreftdiagnoser. Energi- og industrisektoren utnytter i økende grad store datamengder til prediktivt vedlikehold av kritisk infrastruktur og forbedret sikkerhet.
I tillegg viser stadig flere rapporter at virksomheter som tar i bruk flere teknologiområder innen AI – og integrerer dem på tvers av organisasjonen – har større sannsynlighet for å lykkes med å hente ut effekter, både på kort og lang sikt.
Både i banksektoren og varehandelen øker kundenes forventninger om mer personaliserte og treffsikre tjenester. Her blir AI et viktig virkemiddel for å kunne tilby relevante løsninger som møter kundenes behov. I denne samhandlingen er det avgjørende at teknologien skaper verdi og styrker tillitsforholdet mellom virksomheten og kundene.
Virksomheter som evner å forklare sine vurderinger, og som viser åpenhet og ansvarlighet i utvikling og bruk av AI, vil ha et konkurransefortrinn.
Innovasjon og AI må sees som en helhetlig prosess, fra idé og eksperimentering til produksjon og skalering.
Dette krever at vi retter fokus på: